Til ære for FINNOs 20-årsjubileum presenterer vi finner som er bosatt i Norge og arbeider innen kulturfeltet og nordmenn som har blitt kjent med Finland gjennom jobben sin.

Pauliina Gauffin er billedkunstner og kulturarbeider fra Finland. Siden 2006 har Gauffin jobbet som produsent på Finsk-norsk kulturinstitutt i Oslo.

Kan du fortelle litt om deg selv og jobben din? Hvorfor flyttet du til Norge og begynte å jobbe her?

Jeg flyttet til Oslo i slutten av 2002 da jeg hadde blitt ferdig med billedkunststudier på Kunstakademien i Åbo i Finland. Jeg var litt usikker hva jeg skulle gjøre, fortsette å studere eller gjøre noe annet. Et år tidligere hadde jeg vært utvekslingsstudent i en kunsthøgskole i Antwerpen i Belgia og der hadde jeg møtt en nordmann som lokket meg til å prøve noe nytt og jeg bestemte meg å komme og bli for en stund i Oslo. Her fortsatte jeg kunststudier på kunsthøgskolen før jeg startet å jobbe på kulturinstituttet som produsent høsten 2006. For en stund hadde jeg et eget atelier hvor jeg jobbet med egne kunstprosjekter. Etter hvert ble jeg ansatt på fulltid.

Mitt arbeid består av planlegging og produsering av kulturinstituttets program sammen med direktøren. Jeg koordinerer prosjekter, holder kontakt med våre samarbeidspartene og gjester, kunstnere og artister. Jeg jobber også med instituttets kommunikasjon sammen med våre høgskolepraktikanter. Å skape gode nettverk og opprettholde de gode kontaktene er viktig for instituttet siden vi produserer alle prosjekter i samarbeid med norske kunst- og kulturinstitusjoner.

I tillegg jobber jeg for Norsk-finsk kulturfondets og Sibelius-selskapet i Norges sekretariater som kulturinstituttet har ansvar for.

Pauliina Gauffin. Bilde: Karoline Hjorth

Hva arbeider du med akkurat nå?

I år har vi jobbet intenst med arrangementer som har med Finlands 100-årsjubileum å gjøre. Utstillingen «100 gjenstander fra Finland» og tilleggsprogram rundt utstillingen, som ble vist på Teknisk museum i Oslo, har vært ganske tidskrevende. Nå har utstillingen akkurat avsluttet og planleggingen av årets 2018 program er i full gang. 

Hva synes du er det beste med jobben din?

Å få jobbe og bli kjent med mange kreative mennesker, både kunstnere, artister samt kulturarbeidere. Jeg er heldig som får jobbe både med nordmenn og finner. Det å være en brobygger føles betydningsfylt og viktig.

Hva slags utfordringer opplever du med å eksportere finsk kultur til Norge?

Kulturtilbudet i Norge og spesielt i Oslo er stort og mangfoldig. Det finnes mange ulike kulturarrangementer, og noen ganger kan det være vanskelig å få nok publikum til stede. Det skjer mye, og mye skjer også samtidig. Noen ganger kan nordmenn også være litt lite nysgjerrige for det ukjente og fremmede og heller velge det de kjenner til fra før. Men generelt sett er nordmenn, både kulturaktører og publikum veldig positive til det hva vi gjør.

FINNO feirer 20-årsjubileum i år. Du har vært involvert i en rekke prosjekter de siste årene. Hvilke prosjekter husker du best?

Spesielt godt husker jeg noen utstillingsprosjekter. Vi arrangerte en massiv finsk-norsk skulpturutstilling på Kontraskjæret da Finno fylte 10 år i 2007. Vi viste både finske og norske kunstneres skulpturer, bl.a. finske Kimmo Schroderus sitt monumentale verk «Mörkö» («Bogey») i svartmalt stål. Da kulturinstituttet fortsatt hadde et eget galleri viste vi utstillingen «Hyttefeber» i samarbeid med MDH arkitekter. Arkitektene bygde tre tømmerstokkhytter inne i vårt lite galleri. Og det var vi fra kulturinstituttet som bar alt inn for dem - flere tusen kilo med stokker! I tillegg kan jeg nevnte den fantastiske utstillingen med Tommi Toijas uttrykksfulle skulpturer i galleri Format i 2012 samt prosjekter som vi har vært med å arrangere på Oslo kulturnatt, bl.a. nordisk poesitrikk og kunstner Jaakko Niemeläs interaktive verk «Shadowplay» på operahusets tak.

Hva synes du er interessant i norsk kulturliv akkurat nå?

Akkurat nå bygges flere nye store kulturbygg i Oslo – bl.a. Nasjonalmuseet, Munch-museum og Deichmanske bibliotek. Det blir spennende å se hvordan dette vil påvirke norsk kulturliv når disse tas i bruk. Hva som kommer til å skje med de gamle kulturbyggene som forlates til fordel for de nye blir også spennende.

vuosi syys