Tid for tango

Som en del av Oversatte dager tar finsk tango over Litteraturhuset i Oslo den 19. februar. Det blir en flott kveld med foredrag av akademiforsker Antti-Ville Kärjä og tangokonsert med Maria Kalaniemi, Timo Alakotila og Tor Tveite. Kvelden avslutter med filmen Midsummer Night’s Tango som handler om møtet mellom argentinsk og finsk tango.

For å skape litt tangostemning har Finno intervjuet akademiforsker Antti-Ville Kärjä og trekkspillartist Maria Kalaniemi, begge tangoeksperter på hvert sitt område.

Antti-Ville Kärjä leder forskningsprosjektet ’Musikk, multikulturalisme og Finland’ i Jazz og Pop Arkivet i Helsingfors. Prosjektet handler om hvordan den nasjonale identiteten til inn- og utvandrere uttrykkes gjennom musikk.

Maria Kalaniemi er en av Finlands mest berømte musikere samt en begavet og karakteristisk komponist. Hennes følsomme og intensive spillestil har fått et lojalt publikum verden rundt.

Hvordan skulle dere forklare finsk tango til utlendinger?

Maria: -Finsk tango er en spennende blanding av marsj-aktig rytme samt sterke følelser og vakre melodier. Finland har hatt fantastiske tangokomponister, som Unto Mononen og Toivo Kärki, som fortsatt påvirker den finske kulturen. Rytmen i finsk tango er kanskje ikke så mangfoldig som i argentinsk tango, men følelser, melodier og lyrikker er helt unike.

A-V: -Klassisk finsk tango er todelt. Den første delen er grunntango, hvor slagene er jevne og rytmen er lett å gjenkjenne som tango. Den andre delen er litt mer svingende. Finsk tango spilles mest i moll, selv om Toivo Kärki lyktes å introdusere jazz-elementer også. Finsk tango er veldig melodisk og til og med ganske dekorativ.

Maria, din repertoar inkluderer mange ulike musikkstiler. Hva er ditt forhold til tango?

Maria: -Man kunne si at tango er noe jeg har tatt inn med morsmelken. Vi hørte på tango og gammel dansemusikk i radioen under hele oppveksten min. Allerede som en liten jente lærte jeg å gjenkjenne tangoartister. Jeg har altså et veldig nært og langt forhold til tango.

Hvordan passer tango og trekkspill sammen?

Maria: -Jeg syns trekkspill er et instrument som beskriver den finske mentaliteten på en fantastisk måte. Det brukes til å formidle glede og sorg og passer til tango utmerket. Man kan spille tango med hvilke instrumenter som helst, det viktigste er å håndtere instrumentet med stil og forstå tangoens essens.

Antti-Ville, hvorfor er tango så viktig i finsk kultur?

A-V: -Jeg syns ikke at en musikkstil kan symbolisere og beskrive følelser til en hel nasjon. Nasjonalitet er et mye mer kompleks begrep enn hva er diskutert offentlig. Det er sant at tango spiller en stor rolle i finsk kultur, men historiske hendelser og sentrale personligheter har påvirket saken mye. F. eks. var Toivo Kärki en veldig produktiv og innflytelsesrik person, som hadde gode muligheter til å styre finsk musikkultur. Tango er populært i Finland først og fremst av historiske og institusjonelle grunn, ikke fordi den beskriver en kollektiv opplevelse om å være finsk.

Hvilke tangosanger er deres personlige favoritter?

A-V: -Mine egne favoritter er Nuoruustango (’Ungdomstango’) av Kaj Chydenius, Täysikuu (’Fullmåne’) av Toivo Kärki og Satumaa (’Eventyrland’) av Unto Mononen. Det er vanskelig å si akkurat hvorfor, men jeg tror det handler om de uvanlige og overraskende sammensettinger av akkorder og melodier.

Maria: -Dette var et vanskelig spørsmål, jeg har så mange favoritter! Hvis jeg må velge, så må det være Olavi Virtas egen komposisjon Sä et kyyneltä nää (’Du ser ikke en tåre’). Det er en veldig personlig sang. Olavi Virta hadde et veldig turbulent liv, og man kan høre lidenskap, kjærlighet og tap i lyrikkene, melodien og i Virtas tolkning. Sangen har en spesiell spenning i seg. En annen favoritt er Finlands uoffisielle nasjonalsang Satumaa, tolket av Reijo Taipale.

Hva vet dere om norsk musikkultur? Har dere et spesielt forhold til Norge?

Maria: -Jeg har ikke noe spesielt forhold til Norge, men som folkemusiker er jeg godt kjent med norsk folkemusikk og har spilt med mange norske musikere. Favorittmusikerne mine er trekkspillartisten Gabriel Fliflet og den fantastiske hardingfele-spilleren Annbjørg Lien. Jeg liker norsk folkemusikk veldig godt og spesielt hardingfelen, som har en helt magisk lyd.

A-V: -Av norsk musikk så kjenner jeg til Griegs verk selvfølgelig. Jeg har også hørt mange rare historier om norsk metallmusikk. I tillegg liker jeg veldig godt hardingfelen, men noe spesielt forhold til norsk musikk har jeg ikke. Jeg har samarbeidet med norske musikkforskere, og det er mange ting som Finland og Norge har til felles musikkmessig. I begge land finns det en sterk tanke om en nasjonalkomponist, som klarer å beskrive følelser til hele nasjonen. Også Sveriges framgang spesielt innen populærmusikk er en målestokk for begge land.

Tango tar over Litteraturhuset den 19. februar. Kvelden begynner med Antti-Ville Kärjäs foredrag kl 18, og fortsetter med konsert med Maria Kalaniemi, Timo Alakotila og Tor Tveite. Kvelden avsluttes med filmen Midsummer Night’s Tango, som begynner ca kl 20. Gratis inngang.

oversattedager.no

mariakalaniemi.com

Tekst: Kaisu Savola/FINNO